Vi nordmenn er ikke bare glade i vedfyring for kosens skyld. Vedfyring er også viktig for Norge, og bidrar til boligoppvarming og avlastning av strømnettet, samt til energiforsyningssikkerhet når strømmen faller ut. SINTEF har derfor i det kompetansebyggende forskningsprosjektet SusWoodStoves gjort en omfattende kartlegging av dagens «nye» vedovner sammenliknet med ovner som var nye for 25 år siden, for å se på forskjellene i utslipp, energivirkningsgrad og miljø-, klima- og helseeffekter.

– Vedfyring i dagens vedovner er bedre enn sitt rykte. Nye ovner ses i dag på som en samlet gruppe med ovner fra 1998 og utover, uten at man tar hensyn til den betydelige teknologiforbedringen som har skjedd siden da. Gamle vedovner fra før 1998 lever opp til sitt dårlige rykte, men basert på hvor mye bedre dagens vedovner er sammenliknet med de som var nye i 1998, så fortjener vedfyring i dagens ovner et bedre rykte, sier Dr. Øyvind Skreiberg, sjefforsker i SINTEF Energi.

I prosjektet har SINTEF sammenlignet utslippsfaktorene som i dag benyttes for moderne vedovner i det nasjonale utslippsregnskapet med tre nye vedovner. Forskningsprosjektet, som er støttet av Norges Forskningsråd og norske industriaktører, fant at dagens nye vedovner i gjennomsnitt har:

• 52 prosent lavere utslipp for de minste (og farligste) partiklene (PM2,5)
• 72 prosent lavere utslipp for CO (karbonmonoksid)
• 76 prosent lavere utslipp for CH4 (metan)
• 77 prosent lavere utslipp for andre relativt lette gasser (NMVOC)
• 70 prosent lavere utslipp for de tyngste gasskomponentene som kondenserer ut som væskepartikler i atmosfæren

Samtidig er virkningsgraden i dagens nye ovner forbedret, og ligger i snitt på 80 prosent. Tidligere «nye» ovner har 75 prosent virkningsgrad, og ikke-rentbrennende ildsteder fra før 1998 har en virkningsgrad på bare 50 prosent.

Det norske utslippsregnskapet må oppdateres

Ifølge vedfyringsbransjen og SINTEF bør utslippsreduksjonene for dagens moderne vedovner synliggjøres i det nasjonale utslippsregnskapet og i nasjonal statistikk. Slik vil utslippsregnskapet kunne bli mest mulig korrekt og det vil også gi en mer realistisk predikering av effekter av vedfyring.

– Resultatene fra forskningsprosjektet er gode nyheter som må reflekteres i vårt utslippsregnskap. Det nasjonale utslippsregnskapet skal så godt som mulig speile de reelle utslippene vi har fra ulike utslippskilder i Norge, og da er det viktig at ny kunnskap og nye tall hensyntas i regnskapet, forklarer Skreiberg.

– I utslippsregnskapet brukes i dag utslippsfaktorer for to typer vedovner, gamle og nye. Disse faktorene har for de nye ovnene ikke blitt oppdatert på mange år, og blir mer og mer feil for mange av utslippskomponentene siden den kontinuerlige teknologiutviklingen fører til lavere utslipp av uforbrente komponenter. Det mest riktige vil være å synliggjøre den teknologiske utviklingen i utslippsregnskapet, ved å operere med utslippsfaktorer som tar hensyn til vedovnenes produksjonsår.

Riktig fyring gir mindre utslipp 

I gjennomføringen av SusWoodStoves har SINTEF utført tester på ulike representative nye vedovner, og dokumentert utslippene og virkningsgrad under ulike operasjonsforhold for å speile bruken av vedovner mest mulig realistisk. Grunnen til at dagens nye vedovner er bedre enn ovnene som ble regnet som nye for 25 år siden, er at det rentbrennende forbrenningsprinsippet med stegvis lufttilførsel, har blitt kontinuerlig forbedret siden dets introduksjon i 1998. 

Skreiberg påpeker at en del av dagens utslipp knyttet til vedfyring også kunne vært unngått ved å fyre riktig, det vil si følge produsentens fyringsanbefaling for ditt spesifikke ildsted. Riktig opptenning og tørr ved er viktig, og å sørge for tilstrekkelig lufttilførsel under hele fyringen. Struping av luften for å få det til å brenne lenge er en gjenganger knyttet til høye utslipp.

– Jeg vil oppmuntre alle til å fyre riktig, og har du en gammel vedovn så bytt den ut. Den opererer med et utdatert forbrenningsprinsipp og da hjelper det ikke om du er selvutnevnt ekspert på vedfyring, avslutter Skreiberg.

Bruker du ildstedet ditt mye? For å sikre god og effektiv opptenning, som også bidrar til lavere partikkelutslipp og mindre sot i skorsteinen, anbefales det å tenne fra toppen. Undersøkelser viser at flere nordmenn tenner fra toppen nå enn for to år siden, og at dobbelt så mange varierer mellom å tenne fra topp og bunn når de fyrer opp.

(mer…)