Vurderer du å fyre med gavepapir? Ikke gjør det

Ildstedet er laget for å brenne ved, og selv om det kan være fristende å fyre med andre tilgjengelige materialer, kan dette ødelegge ildstedet over tid og forårsake pipebrann. Ildstedet er ikke en søppelkasse, og selv om du har en rentbrennende ovn kan du forurense unødig hvis du fyrer med feil materiale.


Lesetid:

Ildstedet er laget for å brenne ved, og selv om det kan være fristende å fyre med andre tilgjengelige materialer, kan dette ødelegge ildstedet over tid og forårsake pipebrann. Ildstedet er ikke en søppelkasse, og selv om du har en rentbrennende ovn kan du forurense unødig hvis du fyrer med feil materiale.

Julen er her, og i en hektisk og kald førjulstid, kan det være fristende å fyre opp i ildstedet med det man har tilgjengelig av både det ene og det andre. Det er ikke å anbefale, og fyring med «feil» materialer kan ødelegge ildstedet, eller i verste fall føre til pipebrann. Vi har derfor samlet en liste over ting du med fordel bør styre unna å fyre med.

Gavepapir

Ifølge Framtiden i våre hender bruker nordmenn ca. 60 000 kilometer julepapir hvert år. Det tilsvarer ca. 2700 tonn med papir som inneholder så mye fargestoffer, leire og miljøstoffer at det ikke kan gjenvinnes, men må kastes i restavfallet. Ved fyring med store mengder gavepapir risikerer du å raskt få høy temperatur og store flammer som kan sende flak opp i pipen. Hvis pipen er belagt med sot, vil denne kunne antennes allerede ved 100C, så fyring med gavepapir kan derfor øke risikoen for pipebrann. Mye julepapir inneholder også plast som blir til beksot på innsiden av skorstein, i tillegg til at forbrenningen avgir giftige gasser. Gavepapir gir heller ikke særlig mye varme hvis det brennes, siden varmen forsvinner opp i skorsteinen.

Her bør du kvitte deg med gavepapir:
Dersom du ikke har egne ordninger for å bli kvitt papiret i din kommune, bør du kaste det i restavfallet. På Sortere.no kan du sjekke hvilken ordning som gjelder der du bor.

Juletrær

Trær er trær og ved er ved, tenker du kanskje? Det er likevel ikke særlig lurt å slenge deler av juletreet i peisen, og det kan bli en potensiell brannfelle. Treet er ferskt og har mye barnåler, noe som kan skape en eksplosiv brann som er vanskelig å kontrollere. Et ferskt juletre vil også sote mye mer enn tørr ved.

Drivved

Selv om du finner tørr drivved langt inn på fjære, bør du ikke bruke det som brensel. Drivved fra havet har gjerne et høyt saltinnhold etter tiden i vannet. Salt fører til rustdannelse og kan skade både ovn, ildsted og skorstein. Det kan også oppstå klorgass som er giftig.

Sponplater

Limet i sponplatene kan føre til svært høye temperaturer når de brennes, og temperaturen kan bli så høy at ildstedets indre deler (fyrrist, brennplater og hvelv) deformeres eller til og med brenner opp. Limstoffene inneholder dessuten giftstoffer, og sponplater er derfor ikke egnet som fyringsmateriale.

Behandlet trevirke

Tre som er blitt malt, beiset eller lakket er ikke egnet som fyringsved. Det inneholder giftstoffer som kan gi farlige gasser under forbrenning samt føre til giftig aske.

Drikkekartonger, avispapir og eggekartonger

Kartonger og avispapir utvikler høy varme raskt og kan derfor føre til altfor høye temperaturer i ildsted og skorstein. Materialet inneholder også ofte andre stoffer, som gjør at det ikke brenner rent.

Hva skal du gjøre hvis du oppdager skorsteinsbrann?

  • Steng alle luftventiler, ring 110 og sjekk at sotluka ikke står mot noe brennbart. Ikke steng spjeldet hvis det fortsatt fyres i peisen.
  • Slokkingen bør du overlate til brannvesenet. Hold øye med skorsteinen til brannvesenet kommer, fjern løse gjenstander som ligger inntil skorsteinsvangene og følg spesielt nøye med i etasjeskillene og i loft og kjeller. Lytt til rådene du får av brannvesenets 110-sentral.
  • Du kan prøve å dempe brannen med et pulverapparat gjennom sotluka med støtvise trykk, men ikke bruk vann siden det i verste fall kan føre til sprekker i skorsteinen.
    Kilde: Brannvernforeningen.
les mer

Liten nedgang i antall pipebranner så langt i år

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin brannstatistikk, har det så langt i år vært 846 pipebranner i Norge. Sammenliknet med samme periode i fjor gir det en liten nedgang på ca. 10 prosent. Det viser viktigheten av å fyre riktig og sikre korrekt montering av ildstedet.


Lesetid:

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin brannstatistikk, har det så langt i år vært 846 pipebranner i Norge. Sammenliknet med samme periode i fjor gir det en liten nedgang på ca. 10 prosent. Det viser viktigheten av å fyre riktig og sikre korrekt montering av ildstedet.

Norsk brannvernforening og Feiermesternes landsforening er positive til den foreløpige nedgangen i pipebranner, og melder om at antall pipebranner er tilbake til antallet som var før pandemien.

– Det var rekordmange pipebranner i 2021 og 2022, og det henger sammen med at mange kjøpte seg ildsted under pandemien med en forventning om å være mer hjemme, sier Line Hamre i Norsk brannvernforening.

Høye strømpriser bidro også til at mange skaffet seg ildsted og fyrte mer.

– Vi mener det høye antallet pipebranner de to siste årene har en sammenheng med at det var flere som fyrte med ved, feil fyringsteknikk og lite tilgang på tørr ved, sier Hamre.

– I år ser vi at antall pipebranner synker igjen. Det tror vi er fordi huseierne har fått tid til å bli kjent med riktig fyring og vedlikehold av sine ildsteder. Det tar litt tid å lære seg å fyre riktig.

Slik fyrer du riktig

Feiermesternes landsforening har de siste årene jobbet aktivt med å forebygge pipebranner, ved å være ute i media med informasjon om riktig fyring og ved å gjøre denne informasjonen lett tilgjengelig på sine nettsider. Brannforebyggere er også fortløpende hjemme hos folk og informerer om hvordan man skal fyre riktig.

– Vår hypotese er at nedgangen i antall pipebranner skyldes en kombinasjon av at vi brannforebyggere er mer ute på tilsyn i vinterperioden og informerer om riktig bruk av fyringsanlegget. Etter noen år med pandemi hvor vi holdt oss mer hjemme og flere hadde hjemmekontor, er vi også nå mer tilbake til normalen med færre hjemme på dagtid, og da blir det ikke så mye fyring i ildstedet som tidligere, sier Gaute Bøe, leder i Feiermesternes landsforening.

– Vi gjennomfører også feiing ved behov, og da oppdages det ofte beksot i skorsteinen. Vi gjør da en fresing, også kjent som maskinfeiing, av skorsteinen. Dette er også med på å redusere sotbrann, sier Bøe.

Råd for å unngå pipebrann

Ifølge Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, er det litt for tidlig å si om antall pipebranner vil være mindre enn i fjor for hele året, men at den foreløpige nedgangen tyder på at nordmenn kan ha blitt mer bevisste på å fyre riktig og vedlikeholde ildstedet og skorsteinen sin.

– De viktigste rådene for å unngå pipebrann er å fyre med tørr ved, å fyre riktig og tenne fra toppen, og å holde skorsteinen i orden. Se etter sprekker og andre tegn på at en brannforebygger burde sjekke skorsteinen din. Og til slutt, bruk fagfolk. Når du skal ha nytt ildsted eller pipe, bør du bruke en sertifisert montør slik at du er sikret at alt er montert riktig og trygt i henhold til gjeldende brannvernkrav, sier Børud.

les mer

Visste du dette om piperehabilitering?


Lesetid:

Skorsteinsrehabilitering er en investering i brannsikkerhet. Det er også en viktig oppgradering av huset – som varer i mange år. 

(mer…)

les mer

Slik kan du unngå pipebrann


Lesetid:

En pipebrann oppstår når avfallsstoffer fra forbrenningen setter seg i skorsteinen og antennes. 

(mer…)

les mer

Trygg vedfyring i vinterkulden


Lesetid:

Risikoen for boligbrann øker når kuldegradene synker. 

(mer…)

les mer