I fyr og flamme for Vedfyringens dag

2. oktober ble Vedfyringens dag markert for femte gang. Vi nordmenn sverger til vedfyring selv i mildere perioder, og en undersøkelse gjort av Norstat for Norsk Varme viser at halvparten av alle som fyrer med ved, hugger hele eller deler av veden selv. Med rundt 3,6 millioner nordmenn som bor i et hjem med ildsted, har én av fem vedfyring som hovedoppvarmingskilde.


Lesetid:

2. oktober ble Vedfyringens dag markert for femte gang. Vi nordmenn sverger til vedfyring selv i mildere perioder, og en undersøkelse gjort av Norstat for Norsk Varme viser at halvparten av alle som fyrer med ved, hugger hele eller deler av veden selv. Med rundt 3,6 millioner nordmenn som bor i et hjem med ildsted, har én av fem vedfyring som hovedoppvarmingskilde.

Vedfyringens dag ble igjen markert med stor suksess og dagen, som er til for å fremme kosen og hyggen som nordmenn forbinder med vedfyring, eksisterer også for å belyse viktigheten av vedfyring som beredskapstiltak i Norge.

– Vi ser at mange nordmenn engasjerer seg for Vedfyringens dag, og på femte året kan vi si at dagen har blitt en tradisjon for mange. Det synes vi er stas, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

Vedfyringens dag ble omtalt på P3 Morgen, der temaet for sendingen var om det faktisk er riktig at 1,5 millioner nordmenn hugger egen ved. Ifølge en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme er dette riktig, og vedfyring og hogst ligger tett til nordmenns hjerter. Kløyving av ved er i denne sammenheng regnet som en del av det å hugge egen ved, siden de fleste av oss som hugger hele eller deler av veden selv, kløyver den og stabler den, ser på det som en del av å hugge ved.

– Vedfyring engasjerer mange, og vi ser dette tydelig i våre sosiale medier. Over 97.000 nordmenn så innleggene som ble delt om Vedfyringens dag på Facebook og over 17.000 engasjerte seg i det som ble lagt ut, forteller Børud.

Mange deltok også i Facebook-konkurransen til Ekte Varme, der det ble loddet ut fine premier fra Norsk Ved, Forum for vedprodusenter. Se vinnerbildene nederst i saken.

Flere kommuner tillater gratis hogst

65 prosent av den norske befolkningen over 15 år har et ildsted hjemme eller på hytta. Og nordmenn er ikke kun glade i å fyre inne; 30 prosent har også bålpanne for utendørs fyring. I tillegg er vi flinke til å utnytte skogsområdene våre og hugge kortreist ved selv.

– Vi ser at tettheten av ildsteder er jevnt fordelt over hele landet, bortsett fra i Oslo hvor halvparten har et ildsted. Nordmenn er generelt glade i å fyre med ved, og fire av fem fyrer minst én gang i uken når det er kaldt ute, sier Børud.  

Ca. 1,5 millioner nordmenn hugger hele eller deler av egen ved, og gruppen med flest selvhuggere er menn i Midt-Norge og på Vestlandet. Over halvparten av alle som fyrer har også tilgang på gratis ved eller fri hogst fra enten kommunal eller privat skog.

I dag er det kun tre prosent av de med ildsted som hugger gratis ved på kommunal tomt, men Norstat-undersøkelsen viser at fire av fem kunne tenke seg denne muligheten hvis den var til stede i deres kommune. Kommunene som i dag tillater hogst etter avtale eller gjennom søknad, er Gjøvik, Karmøy, Larvik, Tønsberg, Hamar, Rana, Ringsaker, Ålesund, Indre Østfold og Askøy.

Over 800.000 ikke-rentbrennende ildsteder med potensial for å byttes ut

I 1998 kom det krav om at alle ovner som selges i Norge skal være rentbrennende. Ifølge Norsk Varme er det totalt ca. 3,1 millioner ildsteder i Norge, fordelt på rentbrennende ildsteder, åpne peiser, antikke ovner og ikke-rentbrennende ildsteder. Ikke-rentbrennende ildsteder regnes som ovner fra 1945-1998.

– Det er gledelig at så mange nordmenn har et ildsted og ser verdien av det, men vi ser at mange flere burde bytte ut det gamle ildstedet med et nytt, rentbrennende et. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir dobbelt så mye varme per kubbe, forteller Børud.

I Norsk Varmes undersøkelse svarer halvparten av de med ikke-rentbrennende ildsteder at de kunne tenke seg å bytte det ut med et rentbrennende ildsted, men at de av økonomiske årsaker ikke har råd eller venter på en offentlig støtteordning. Norsk Varme har tidligere tatt til orde for en nasjonal panteordning, slik at alle de gamle ildstedene blir byttet ut. Tall fra bransjeorganisasjonen viser at hvis nordmenn i det hele tatt skal vurdere å bytte ut sitt gamle ildsted, må en pant være på minst 9000 kroner.

Av Norges 50 største kommuner er det i dag kun tre kommuner som har en panteordning for utskiftning av ikke-rentbrennende ildsteder. Det er:

  • Bærum kommune: Pant på inntil 50 prosent eller 3000 NOK
  • Kristiansand kommune: Pant på inntil 5000 NOK
  • Bjørnafjorden: Pant på inntil 5000 NOK

Vinneren av konkurransen på Vedfyringens dag og tilhørende foto er tatt av Åsmund Eide.

les mer

Fire grunner til å fyre i ildstedet denne høsten

Vi nærmer oss høstferien og på mandag er det Vedfyringens dag. Med regn og kulde som setter inn med høsten, frister det å sette seg ned og finne roen foran flammene. Her er fire gode grunner til å fyre opp i ildstedet ditt i anledning Vedfyringens dag.


Lesetid:

Vi nærmer oss høstferien og på mandag er det Vedfyringens dag. Med regn og kulde som setter inn med høsten, frister det å sette seg ned og finne roen foran flammene. Her er fire gode grunner til å fyre opp i ildstedet ditt i anledning Vedfyringens dag.

Vedfyring holder oss varme – selv hvis strømmen går

Vedfyring er en rimelig og hyggelig alternativ oppvarmingskilde som flere nordmenn tyr til. Rundt 3,6 millioner nordmenn bor i et hjem med ildsted, og en undersøkelse gjort av Norsk Varme i 2022 viste at en av fem nordmenn har vedfyring som sin hovedoppvarmingskilde.

Vedfyring er også god beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på dette som en av de mest nødvendige oppvarmingsmulighetene, og Norge er avhengig av vedfyring for at strømnettet ikke skal bryte sammen på de kaldeste dagene. Hvis strømmen går, er det kun vedfyring som kan holde oss varme over flere dager.

Det er derimot viktig at vedovnen er ny og rentbrennende. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir minst 30 prosent mer varme per kubbe. Undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at det fortsatt er rundt 800 000 ikke-rentbrennende ildsteder i bruk i Norge. Det er derfor stort potensial for å skifte ut disse eldre ildstedene.

Det er pålitelig og enkelt

Ildstedet er en oppvarmingskilde du kan stole på, så lenge du fyrer riktig og i tråd med sikkerhetsanbefalingene. Vedovnen er også den eneste varmekilden som alltid virker. Du slipper å tukle med elektrisk utstyr, det er bare å stable veden, bruke opptenningsbriketter og tenne fra toppen. En vedovn og skorstein krever også minimalt med vedlikehold og har lang levetid.

Veden som brukes er i tillegg gjerne kortreist og lokalt produsert. Det meste av veden som brukes i Norge er hugget i området der man bor. Undersøkelser viser at ca. 1,5 millioner nordmenn hugger ved selv, og over halvparten av alle som fyrer med ved har tilgang på gratis ved eller fri hogst.

Det er koselig og gir varme følelser

Varme, kos og hygge er det første nordmenn tenker på, når vi sier ovn og ildsted. Ildstedet har blitt et hyggelig samlingspunkt, og det er lite som er koseligere enn å samles rundt ildstedet med de man er glad i, og bare slappe av. Å sitte foran en annen type oppvarmingskilde gir ikke helt samme effekt som det å kose seg foran ildstedet med en bok og noe godt i glasset.

Ildstedet som samlingspunkt henger også sammen med hva slags vedovner folk har hjemme. Eldre har ofte en mer lukket modell, mens yngre er vant til å ha en rentbrennende ovn med mer glass. Ovner der du ser ilden godt utgjør et ekstra hyggelig sted å samles, og har blitt en populær trend blant nordmenn.

Det er avslappende å høre veden knitre

Føler du deg ekstra avslappet når du nyter kaffe og en bok foran peisen? Det kan faktisk være at du er nettopp det. Ifølge Christopher D. Lynn, professor ved universitetet i Alabama, har ild en god effekt på blodtrykket. Lynn forsket på dette i 2015 med hypotesen om at ild har en avslappende effekt på mennesket. 226 personer deltok i forsøket som gikk ut på å måle blodtrykket mens de satt rundt et bål. Konklusjonen var at ild har en stressdempende effekt på mennesket. Forsøket viste at knitrelyden er avgjørende for at blodtrykket sank hos testpersonene.

Foran ildstedet er derfor en god arena for å fokusere på meditasjon og mindfulness. Sett deg i en komfortabel posisjon, slapp av og prøv å samle tankene. Tren oppmerksomheten til å fokusere på det som får deg til å roe ned, og kom så tilbake til deg selv. Ildstedet kan være et metaforisk stopp-punkt i livet. Et sted hvor du kan koble helt av, alene eller sammen med venner eller familie.

les mer

Bli med å feire Vedfyringens dag 2. oktober

Høst er høysesong for kos og hygge rundt ildstedet, enten det er ute i skog og mark eller inne i vår egen stue. 2. oktober 2023 markeres Vedfyringens dag for femte gang.


Lesetid:

Høst er høysesong for kos og hygge rundt ildstedet, enten det er ute i skog og mark eller inne i vår egen stue. 2. oktober 2023 markeres Vedfyringens dag for femte gang.

Å fyre med ved gir oss hygge, varme, ro, god atmosfære og lave skuldre. Dette er noe vi må videreføre til neste generasjon og det gjør vi gjennom å hvert år markere Vedfyringens dag. Vedfyringens dag markeres i år for femte gang og har med det blitt en tradisjon vi er stolte av å ha.

Vedfyring er en del av den norske folkesjela, og en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at 3,6 millioner nordmenn bor i et hjem med ildsted. Vi hygger oss foran ildstedet for både varmen og kosens skyld, og i vår- og sommermånedene sverger vi til utepeis, pizzaovn og bålpanner. Å fyre opp ild er noe mennesket har gjort i hundretusenvis av år, og bålet er et perfekt samlingspunkt.

Bli med på båltimen

I forbindelse med Vedfyringens dag oppfordrer vi ildentusiaster over hele landet til å bli med på båltimen mellom 20.00 og 21.00. Om det er ute i naturen eller foran peisen, bli med å tilbringe litt tid foran de lune flammene og stenge ute all annen påvirkning for en times tid.

Så, enten du er på høstferie, til fjells eller hjemme – bli med på å markere dagen! Samle familie eller venner foran peisen på kvelden, lag mat på åpen ild, få sjelero ved å titte inn i gnistrende flammer og kjenn at høsten – den er faktisk veldig fin den også.

God vedfyringsdag!

les mer

Slik får du fyr i ildstedet til Vedfyringens dag

Nordmenn elsker vedfyring og mange fyrer jevnt i ildstedet gjennom høsten og vinteren. Men hvordan får du fyr i ildstedet på mest effektiv måte? Vi har samlet noen kjente og mindre kjente tips for hvordan du kan fyre på en trygg og god måte.


Lesetid:

Nordmenn elsker vedfyring og mange fyrer jevnt i ildstedet gjennom høsten og vinteren. Men hvordan får du fyr i ildstedet på mest effektiv måte? Vi har samlet noen kjente og mindre kjente tips for hvordan du kan fyre på en trygg og god måte.

Vi forbinder gjerne ildstedet og vedfyring med kos og hygge, men det har også verdi på andre måter. For mange er vedfyring viktig for å holde hjemmet trygt og varmt, og vedfyring er også et viktig beredskapstiltak.

Det finnes mange ildsteder i norske hjem, og en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at det er rundt 3,1 millioner ildsteder i Norge. Det er fordelt på ca 1,9 millioner rentbrennende ildsteder, 320 000 åpne peiser, 100 000 antikke ovner (fra før andre verdenskrig) og 800 000 ikke-rentbrennende ildsteder (ildsteder og ovner fra 1945-1998). Med ulike ildsteder som krever ulik opptenning, er det greit å ha oversikt over hvordan du raskt og enkelt får fyrt opp når du ønsker.

Ikke fyll ovnen for full

Legg inn en vedmengde som tilsvarer 25 prosent av volumet i ovnskammeret. Det gjør at du raskt får høy nok temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp. Dette bidrar også til at det ikke legger seg et lag med sot på ovnsglasset. Sjekk hva produsenten skriver i veiledningen før du starter.

Begynn med å bygge bålet riktig

Bruk tørre vedkubber nederst, og en blanding av opptenningsved og to-tre opptenningsbriketter øverst. Tørr ved er å foretrekke av to grunner. Ikke bare brenner fuktig ved dårlig, men fuktig trevirke avgir også mindre varme, siden mer av energien går med til å fordampe fuktigheten i veden i stedet for å varme opp rommet. Tørr ved veier lite og har dype sprekker. Om du slår to kubber mot hverandre skal det høres ut som når et balltre treffer en ball. Tørr ved er også mest miljøvennlig.

Bruk Zalo eller annen flytende såpe for å sjekke om veden er tørr nok

Tørr ved gir best varme. Ta litt Zalo på den ene kortenden av vedkubben og blås fra den andre kortenden. Når veden er tørr, er porene i vedkubben tomme for vann. Da kan man blåse rett gjennom kubben og det dannes såpebobler på den andre siden.

Ren ovn gir best fyring

Det er lurt å ha ren ovn for å få best mulig fyring. En ren vedovn brenner mer effektivt og renere, samtidig som den gir finere innsyn. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din. Å fyre med store mengder papir, kartong eller liknende gir grisete ovn, mer sot og gjør også at temperaturen blir for høy, noe som kan skade ildstedet.

Ikke tøm hele ovnen når du skal tømme aske

Det er faktisk fordelaktig å ha et tynt lag av aske igjen på bunnen av vedovnen. Laget vil isolere og beskytte bunnen og gulvet under mot høy varme, samtidig som det blir raskere varmt i ovnen.

Tenn fra toppen

Opptenning fra toppen gir raskere oppvarming, bedre trekk i ovnsrør og skorstein, mer oksygen til flammene og høyere temperatur. Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene under. Opptenningsbriketter gjør at opptenningsveden på toppen tar fyr raskere, dermed unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen. Treg opptenning og lav temperatur øker svevestøvet, og det vil vi unngå.

Bruk aldri væske til opptenning i peis og ovn

Det er simpelthen farlig og kan forårsake brann og røykutvikling. Peiskubber anbefales heller ikke, da det kan føre til eksplosjon i ildstedet.

Sørg for nok luft

Åpne alle ventiler i ovnen, og sett gjerne døren på gløtt i fem minutter til det brenner godt. Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset kan redusere trekken i skorsteinen. Etter rundt 15 minutter er ildstedet varmt nok til at du kan regulere ventilene ned. Det er viktig å ikke stenge spjeldet så mye at flammene dør ut. Veden skal alltid brenne med synlig flamme.

Fyrer du riktig, er røyken hvit

Røyken skal være hvit, helst gjennomsiktig. Svart røyk tyder på uegnet ildsted, feil fyringsteknikk, dårlig brensel eller annet som kan gi dårlig trekk og forbrenning. Fyrer du riktig, skal du nesten ikke kunne se røyken. Asken i ildstedet skal også være finfordelt og grå.

Oppbevar veden tørt

Tørr ved som lagres utendørs må beskyttes mot nedbør, men kan gjerne lagres luftig slik at vinden tørker den. Ikke pakk ved som allerede har fått mye fukt inn i plast, da blir det bare verre.

les mer

På tide å brannsikre skorsteinen?

Det varmer godt for både kropp og sjel når veden spraker og vi kikker inn i de gylne flammene. Statistikk viser at 65 prosent av den norske befolkningen har et ildsted. Fyring krever at man tar forholdsregler, og i anledning Vedfyringens dag 2. oktober gir vi deg tipsene til hvordan du kan fyre på en trygg og sikker måte.


Lesetid:

Det varmer godt for både kropp og sjel når veden spraker og vi kikker inn i de gylne flammene. Statistikk viser at 65 prosent av den norske befolkningen har et ildsted. Fyring krever at man tar forholdsregler, og i anledning Vedfyringens dag 2. oktober gir vi deg tipsene til hvordan du kan fyre på en trygg og sikker måte.

Vedfyringens dag har fokus på kos og hygge rundt ildstedet og i år markeres dagen for femte gang. Ilden er verdens eldste medium, og vi mennesker har i alle tider kost oss foran flammene – om det så har vært for å slappe av eller for å lage mat. Vi nordmenn er også glade i å hygge oss foran ilden, både inne foran ildstedet og ute på tur med bål.

– Vedfyringens dag markerer at fyringssesongen er ordentlig i gang. Det er derfor en god anledning til å ta en sjekk av ildstedet og skorsteinen, og sette brannforebygging på agendaen, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.  

En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at 65 prosent av befolkningen har et ildsted. Andelen er høyere utenfor Oslo, og lavere i Oslo – hvor omtrent halvparten har et ildsted.

Riktig fyringsmetode

For å bruke både skorstein og ildsted på en brannsikker måte, er det viktig å fyre riktig. Det gir mer varme, er mer skånsomt for ildstedet og gir mindre slitasje, mindre utgifter til oppvarming og mindre lokal forurensning. Det gir også mindre vedlikehold, rene glass og redusert risiko for sot- og pipebrann.

­– Det er viktig å være obs på at det i en vedovn kun skal være ren ved og opptenningsbriketter. Andre ting som søppel, kartong, plast og impregnerte materialer skal man ikke fyre med. Da kan temperaturen fort bli for høy og skade ildstedet, påpeker Børud.  

Nyere, rentbrennende ildsteder trenger ofte en annerledes fyringsmetode enn det man er vant til hvis man kun har hatt eldre, ikke-rentbrennende vedovner. Her er det viktig å sette seg inn i bruksanvisningen til det ildstedet du har, for å få gode tips til riktig oppfyring. Får du det ikke til kan du kontakte din lokale brannforebygger for råd og veiledning.

Sørg for at skorsteinen er ren og se etter utvendige skader

Det er brannforebyggeren som sørger for at skorsteinen din er ren, men det er ikke bare brannforebyggeren sitt ansvar å ta vare på skorsteinen din. Sørger du selv for å holde ildstedet rent og fyrer riktig, forhindrer du oppbygging av belegg som kan føre til pipebrann.

Du gjør også lurt i å sjekke skorsteinen utvendig, og se etter at ikke vær og vind har skadet yttersiden av skorsteinen over taket. Har du ikke beslag på skorsteinen over tak er det lurt å impregnere den. Skorsteinen blir gjennom året utsatt for store påkjenninger fra fyring, vær og vind. Derfor vil en skorstein ha behov for oppgradering i likhet med andre bygginstallasjoner. Dersom du har fått beskjed fra brannforebyggeren at det er på tide å rehabilitere, er dette fordi brannsikkerheten i din skorstein er svekket og kan utgjøre en risiko for brann. Det er lurt å ha dette i orden før kaldere temperaturer setter inn.

– Det er videre lurt å feie ildstedet slik at det er klart for en ny sesong. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din, tilføyer Børud.  

les mer

Slik rengjør du ildstedet ditt

2. oktober markeres Vedfyringens dag for femte gang. Med lavere temperaturer og surere vær, nærmer vi oss høysesongen for vedfyring. Nær fire millioner av oss bor i et hjem med ildsted og bruker det flittig. Da er det lurt å ha sjekket og klargjort ildstedet på forhånd, slik at du med trygghet kan fyre og hygge deg foran flammene når høstværet setter inn.


Lesetid:

2. oktober markeres Vedfyringens dag for femte gang. Med lavere temperaturer og surere vær, nærmer vi oss høysesongen for vedfyring. Nær fire millioner av oss bor i et hjem med ildsted og bruker det flittig. Da er det lurt å ha sjekket og klargjort ildstedet på forhånd, slik at du med trygghet kan fyre og hygge deg foran flammene når høstværet setter inn.

Når nettene blir lange og kulden setter inn, trekker mange nordmenn til ildstedet. Ikke bare fordi det er godt og varmt, men også fordi det rett og slett er koselig å slappe av til lyden av knitrende ved og synet av flammer. En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at rundt 3,6 millioner nordmenn bor i et hjem med ildsted. Det er også totalt ca. 3,1 millioner ildsteder i Norge fordelt på hjem og hytter.  

Med hyppig bruk av ildstedet anbefales det å sjekke det minst én gang i året, slik at du er sikker på at ildstedet fungerer som det skal. Og hvilken bedre anledning er det ikke til å sjekke ildstedet ditt enn nå i anledning Vedfyringens dag 2. oktober? Med et velfungerende ildsted får du best utnyttelse av varmen, noe som kommer godt med på kalde høst- og vinterkvelder.

– Vi anbefaler alle å vedlikeholde vedovnen og skorsteinen med jevne mellomrom, og se til at alt fungerer som det skal. En ren vedovn brenner renere og mer effektivt, samtidig som den gir finere innsyn til flammene, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.

Her er våre tips til et fyringsklart ildsted:

Bruk askestøvsuger når du skal fjerne aske

Start med å ta ut det groveste laget av asken fra bunnen av ildstedet, og tøm askeskuffen. Du trenger ikke fjerne all asken fra bunnen av peisen, spre det heller utover til du får et askebelegg på ca. én cm. Askebelegget beskytter peisbunnen og isolerer, slik at du lettere får fyr og unngår slukking.

Gjør dette når ovnen er kald, og du er trygg på at det ikke er noen glør igjen. Bruk alltid en ildfast bøtte når du fjerner aske fra ovnen, og la det ligge til du er sikker på at det ikke er noen glør igjen. Du kan også bruke en askestøvsuger for å fjerne aske. Her er det veldig viktig at du bruker en askestøvsuger og ikke vanlig støvsuger, da de små partiklene og eventuelle glør i ovnen kan gjøre at en vanlig støvsuger blir ødelagt.

Bytt ut brennplater som har større skader

Gå over brennplatene og hvelvet i peisen, og sjekk at de er hele. Brennplatene er de beige platene i peiskammeret, og hvelvet er platen i taket i kammeret. Har de mindre sprekker går det fint, men hvis det mangler biter og det er større skader bør disse delene skiftes ut. Dette kan du få hjelp til fra din nærmeste ildstedsforhandler. Husk at innvendige peisdeler kan slites ut, og de må derfor byttes fra tid til annen. Dette avhenger av hvor hardt og hvor mye man fyrer.

Husk å sjekke pakningene i peisdøren

Etter at du har sjekket brennplatene, kan du sjekke pakningene i peisdøren. Pakninger er de sorte snorene du finner rundt innsiden av peisdøren og glasset. Pass på at pakningene rundt døren og rundt innsiden av glasset er hele, slik at det ikke blir noen lekkasjer. Sjekk også at det ikke er noen sprekker i kittet. Har du pakninger eller kitt på ovnen din som er slitte, kan du få kjøpt nye pakninger og ovnskitt hos din nærmeste ildstedsforhandler. Du kan fint bytte pakninger og påføre ovnskitt selv.

Fjern sot på peisglasset

For å få et rent og sotfritt peisglass kan du fukte et krøllete avispapir og dyppe det forsiktig i asken i ovnen. Gni så papiret mot glasset med askesiden vendt inn mot glasset. Gjenta til det er rent. Denne metoden er miljøvennlig, effektiv og rimelig.

Sjekk med din lokale brannforebygger hvor ofte skorsteinen din bør feies

I dag er det feiing og tilsyn etter behov som gjelder, og det varierer blant annet ut fra hvordan du bruker fyringsanlegget ditt og hvor ofte du fyrer. Norske brannforebyggere (tidligere feiere) vurderer hvor ofte en skorstein bør feies, og når de er på besøk vil brannforebyggeren gi en anbefaling på hvor ofte du bør ha tilsyn. Noen har et ildsted de aldri bruker, og da trenger ikke brannforebyggeren komme så ofte. Mens andre som fyrer mye kan ha behov for feiing hvert år. Huseier skal tilrettelegge for feiing ved å sette frem eventuell stige og gjøre feierluker lett tilgjengelig før feieren kommer.

Rent ildsted og ren skorstein er viktig for miljøvennlig forbrenning

Et rent ildsted og en ren skorstein er viktig for å oppnå en miljøvennlig forbrenning og unngå sotbrann som kan skade skorsteinen, og i verste fall føre til brann. Ikke-rentbrennende ildsteder produserer vesentlig mer sot enn moderne, rentbrennende vedovner. I tilfeller hvor brannforebyggeren ser slike ildsteder vil de veilede om riktig fyringsteknikk og foreslå tiltak.

Når du har gjort alt dette er ildstedet klart for fyringssesongen. Nå kan vinteren og Vedfyringens dag bare komme!

les mer

Vedfyringens dag har etablert seg som en tradisjon blant nordmenn


Lesetid:

I år er fjerde året Vedfyringens dag markeres. 2. oktober er blitt en merkedag – og trivsel rundt flammene har satt seg som en tradisjon hos mange nordmenn. Også i år var det en stor suksess, der ildstedentusiaster over hele landet viet stor oppmerksomhet og engasjement til dagen.

(mer…)

les mer

Vedfyringens dag: Fire grunner til å fyre i ildstedet


Lesetid:

Snart er det høstferie og søndag 2. oktober er det Vedfyringens dag. Med rekordhøye strømpriser, dårlig vær og kulde som nærmer seg, frister det å sette seg ned og finne roen foran flammene. Her er fire gode grunner til å fyre opp ildstedet ditt i anledning Vedfyringens dag. (mer…)

les mer

Bli med å feire Vedfyringens dag 2. oktober!


Lesetid:

Høst er høysesong for kos og hygge rundt ildstedet, enten det er ute i skog og mark eller inne i vår egen stue. 2. oktober 2022 markeres Vedfyringens dag for fjerde gang.

(mer…)

les mer

Slik får du fyr i ildstedet til Vedfyringens dag


Lesetid:

Nordmenn elsker vedfyring og mange fyrer jevnt i ildstedet gjennom vinteren. Men hvordan få fyr i ildstedet på mest effektiv måte? I anledning Vedfyringens dag 2. oktober har vi samlet noen kjente og mindre kjente tips for hvordan du kan fyre på en trygg og god måte.

(mer…)

les mer