Hva hadde vi vært uten levende ild?

levende ild kan ha påvirket menneskesinnet

Ny forskning viser at det menneskelige sinn kan ha blitt påvirket av synet av levende ild. Tenk litt på det neste gang du lar tankene vandre mens du stirrer inn i peisen.

Det er kjent sak at ild tidlig muliggjorde menneskers evne til å overleve ved å gi varme, samt å være et hjelpemiddel til å lage mat og smi bedre våpen. I tillegg til dette viser forskning i kognitiv evolusjon – et felt som samler psykologi, antropologi, nevrovitenskap og genetikk – at ildens mest varige effekt var hvordan den påvirket hjernen vår, og hvordan den bidro til å gi oss langtidshukommelse og evne til problemløsning.

Arkeologiske funn tyder på at den kontrollerte bruken av ild startet med Homo Erectus, som levde for nesten to millioner år siden. Om natten brukte disse menneskene ilden som  lyskilde og en måte å holde rovdyr unna på. John Gowlett, arkeolog fra University of Liverpool, hevder at denne innovasjonen førte til en stor endring i hvordan hjernen vår kunne regulere tid. Våre slektninger, apene, tilbringer timene hvor solen har gått ned i søvn eller inaktivt i sine reir. Skapelsen av kunstig dagslys gjorde det dermed mulig for mennesket å forbli våkne og aktive i over 16 timer om dagen.

Søvnmønsteret endres

Psykolog Frederick L. Coolidge fra University of Colorado argumenterer videre at ild forandret kvaliteten på menneskets søvn. I løpet av en natt havner vi i en søvnfase kalt REM (rapid eye movement), hvor de mest levende drømmene oppstår. Her konsoliderer hjernen langsiktige minner, som tillater oss å beholde ferdigheter og gjenta tidligere lærte oppgaver. Ulempen med REM-søvn er at den er ledsaget av en tilstand tilnærmet lammelse – en tilstand du ikke vil være i dersom du er omgitt av rovdyr som vil spise deg. Ved å bruke ild om natten for å holde rovdyrene unna, kunne menneskene dermed hengi seg til mer REM-søvn. Moderne mennesker bruker gjennomsnittlig å være i REM 25 prosent av tiden i søvn, sammenliknet med 15 prosent hos apene. Dermed fikk vi også muligheten til å lære oss flere ting, som for eksempel verktøyproduksjon.

Evnen til å tenke på flere ting

Ild kan også ha forbedret vår evne til å tenke på flere ting på en gang, og relatere disse tankene til hverandre. Dette kalles arbeidsminne, og er svært viktig for å kunne gjennomføre kompliserte planer. Psykologen Matt Rossano fra Southeastern Louisiana University spekulerer i at små sosiale grupper oppnådde denne mentale evnen rundt leirbålet for omtrent 100.000 år siden.

Å fokusere på en bestemt gjenstand – i dette tilfellet levende ild – er en måte å oppnå en meditativ tilstand på. Områdene av hjernen som utløser denne meditasjonen, er de samme områdene som styrer arbeidsminnet, og med de hevder Rossano at evolusjonen foretrakk de som var gode på meditasjon – det var enklere for disse å overføre evner til sine avkom.

Alltid i beredskap

Ved å regulere oppmerksomhet ble våre forfedre i stand til å utarbeide beredskapsplaner, hvor alternative reaksjoner på konsekvenser ble utredet på forhånd. Denne egenskapen ga oss en stor fordel i møtet med konkurransen fra arkaiske mennesker som neandertalerne.

Levende ild har muliggjort mye, men det mest varige den kanskje har formet kan være det menneskelige sinn, slik vi kjenner det i dag.

Kilde: Smithsonian.com

Legg til en kommentar

Kommentarer

Written by Jenny